GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I YRKESFAG

Muntlig framføring 07.03-2008

2008-03-02T14:34:00.000-08:00

Jeg fikk på forrige samling, en "bestilling" på bruk av digitale verktøy i forbindelse med min muntlige fremføring (oppgave 5).
(Oppgave 4 var selve manuset til fremføringa, oppgave 5 var var den muntlige seansen)

Er litt usikker på hva behovet egentlig er hos dere, fint hvis dere skriver noe om ønsker i kommentar boksen under så skal jeg etter beste evne forsøke å innfri.

Alle som ønsker det kan lese og benytte seg av mine innlegg og pedagogiske linker helt fritt, selvfølgelig følger det noen forpliktelser med, som for eksempel opphavsrett, etikk, nettvett og kildekritikk.

Bruk av digitale verktøy skal i følge læreplanene være en basisferdighet (på lik linje med regne, skrive og lese), bruk av digitale verktøy skal være en gjenganger i elevenes skolehverdag i alle fag.

Dette er en blogg som ble opprettet i forbindelse med åpen dag på Sørumsand videregående skole.

Tenker i tillegg at vi kan se kjapt på bruken av googleDocs, igoogle, mindomo, picasaWeb, gratis programvare, Jing, digitale pedagoger, hjemmeside, en måte å lage oppgaver på med tale/tekst, et læringsobjekt med digitale verktøy, hot potatoes ellers kan dette være en side som er verdt å titte litt på nettbasert læring/praksisfelleskap, mapper som pedagogisk redskap, Ikt i dokumentasjon og vurdering, Knut Steinar Engelsen - om mapper og ikt,

Oppgave om muntlig etter samling 3

2008-02-25T14:22:00.000-08:00

”Vurdering av muntlige tekster”
Penne og Hertzberg, peker på flere viktige punkter i kapitel 8, vurdering av muntlige tekster. Blant annet at vi lærere ikke alltid er like flinke til å gi elevene konkret tekstspesifikk veiledning, og at elevene unntaksvis får være med på en egenvurdering av sine egne arbeider.

Penne og Herzberg peker på to sentrale punkter som ofte fører til at dette ikke blir gjort:
For store mengder fagstoff skal gjennomgås og elevenes sårbarhet når de mottar evaluering i plenum.

Det er viktig å gi konkrete tilbakemeldinger underveis, legge tyngden på det positive (elevene må ikke miste ansikt) og vise at man har vært en aktiv lytter. Det er også viktig at elevene kjenner til og er bekvemme med kriteriene som det vurderes etter. Vurderinga vil da føles mindre skummel.

Det er fullt mulig å vurdere hva en vellykket framføring er, etter skjønn, men dette betinger at mann er enige om hva man skal se på. Dette kan for eksempel være: Stemmebruk, om man ser på publikum etc, kan man det man fremfører eller er man avhengig av manus, variert bruk av hjelpemidler.

Mye av det Penne og Hertzberg beskriver bruker vi daglig i mine grupper på restaurant og matfag på skolen. Elevene skal lære seg et serviceyrke som ikke minst handler om språk, kommunikasjon og skriftlighet. Hvordan man snakker med og behandler gjester, kroppsspråk og ikke minst psykologi i forhold til menneskekunnskaper og salg/mersalg. De må kunne fremføre et budskap på en ordentlig og troverdigmåte, de må kunne være aktive og oppmerksomme lyttere.

Jeg bruker mye fremføringer av elevarbeider i plenum, noe jeg mener gjør elevene bedre rustet til fremtidige oppgaver utenfor skolen. Av og til kommer jeg ut for elever som har store vansker med å skulle stå foran klassen og fremføre, da løser vi dette på kortsikt med fremføringer i enerom med kun meg tilstede. Det med den hensikt og gjøre eleven på sikt i stand til å snakke foran forsamlinger, gi selvtillit mestring og tro på seg selv.

Etter vært skal elevene ut og være ansvarlige for egne lærlinger, kunder, gjester etc, så det handler mye om respekt for hverandre, formidling og ikke minst hvordan man legger frem og forklarer en tekst eller et budskap.

På kjøkkenet/i spisesalen har elevene definerte roller som går på omgang, dette er forskjellige funksjoner som kjøkkensjef, hovmester, assisterende kjøkkensjef/hovmester, kokker, servitører og gjester/kunder. Dette innebærer at elevene er nødt til å forholde seg til hverandre som sjef/personale og kunder/gjester. Føler at dette kombinert med kontinuerlige tilbakemeldinger gir gode resultater i forhold til kommunikasjon.

Oppgaver om lesing

2008-01-24T04:30:00.000-08:00

Lesing og digital kompetanse
Grunnleggende ferdigheter er ett av de områdene som blir sterkt fokusert i Kunnskapsløftet. Dette er ment å være noen hovedområder som går igjen i alle fag, og som skal være integrert i kompetansemålene for alle fag i skolen. De grunnleggende ferdighetene skal være med på å utvikle fagkompetansen i de ulike fagene, og samtidig er de grunnleggende ferdighetene en del av fagkompetansen.
Kilde: Wikipedia

Lesing og digital kompetanse er to av de i alt fem grunnleggende ferdighetene i kunnskapsløftet. Disse fem ferdighetene skal gå igjen i alle fag.

Jeg mener at Lesing og digitale ferdigheter går sammen som hånd i hanske. For å kunne navigere seg rundt på nettet er det viktig å kunne lese. Med kunnskapsløftet fikk norske lærere en stor utfordring ved å skulle inkludere digital kompetanse i alle fag, noe vi etter min mening absolutt ikke klarer godt nok.

Oppgavens ordlyd var: Skriv om lesing og digital kompetanse. Jeg har lest fagstoffet og internett artiklene som var lagt ut i forbindelse med samling 2, dette gjennomsyrer denne oppgaven.

Ut fra oppgavens ordlyd, innholdet i fagstoffet og ikke minst artiklene på nett, forstår jeg det slik at det er rom for egen tolkning.
Jeg velger, slik jeg ser det, å bruke stoffet på en ”innovativ” og ”nyskapende” måte i sammenhengen ”lesing og digitale kompetanse” som grunnleggende ferdigheter i yrkesfag. Slik jeg oppfatter digital kompetanse handler det ikke lenger om: ”Å lære om ikt, det handler om å lære med ikt”

Jeg er også av den oppfattning at det er opp til læreren og legge til rette for å skape elevens nysgjerrighet i form av gode pedagogiske lenker.

Hva er en blogg?

2008-01-24T04:22:00.001-08:00

En blogg er en dynamisk hjemmeside, og mange omtaler det som en dagbok på nett. I en blogg kan du skrive om ting som opptar deg og legge inn bilder du vil vise til andre. Leserne dine kan kommentere det du skriver, og du kan kommentere andres synspunkter.

En blogg egner seg best til å publisere korte innlegg, noe jeg mener vil være med på å fremme leselysten hos leseren.

Se hva wikipedia sier om blogg.

Det handler om å lære med IKT fremfor å lære om IKT

2008-01-24T04:18:00.000-08:00

Det handler om å lære med IKT fremfor å lære om IKT Studiet handler ikke om hvor dyktig jeg er til å bruke/få elevene til å bruke pc/programvare, det handler om å være innovativ som lærer/skole.Det handler om å integrere IKT som en naturlig del i læringsaktiviteten. Det handler om å bruke IKT på en relevant og faglig måte der det er en klar kobling mellom målet og bruken av IKT.Det handler om å vise hvordan pedagogikk og IKT kan kobles sammen, hvordan IKT har en sentral plass i den pedagogiske plattformen min.Det handler om å lære med IKT fremfor å lære om IKT

Definisjon av digital kompetanse:

2008-01-24T04:13:00.001-08:00

Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.
Kilde: ITU

Litteratur samling 2

2008-01-24T03:23:00.000-08:00

Kulbrandstad, Lise I (2003): Lesing i utvikling, kap. 1 og 2.
Selander, Staffan og Dagrun Skjelbred (2004): Pedagogiske tekster for kommunikasjon og læring, kap. 1 og 2.

Videre bruker dere det stoffet som er lagt ut i form av linker under samling 2 på Fronter.
Engen, Liv og Lise Helgevold: ”Fagbok i bruk”: Å lese en fagtekst”. Lesesenteret, UiS.

Hoel, Trude og Lise Helgevold: ”Jeg leser aldri – men jeg leser alltid! Gutter som lesere og som bibliotekbrukere”. Lesesenteret, UiS.

Sjøberg, Svein: ”Hva tester Pisa?” Kronikk i Aftenposten 17. desember 2007 og ”Paradokser fra Pisa?” Kronikk i Dagbladet 15. desember 2007.

For øvrig viser jeg til Skolenettets samlesider om lesing

Klarer skolen å integrere IKT i opplæringa?

2008-01-24T03:03:00.000-08:00

ITU viser frem forskning opp mot basisferdigheten IKT i opplæringa, ITU monitor 2007 viser at lærerene og skolen ikke klarer å integrere IKT i opplæringa. Lærerne og skolen har ikke den kompetansen som skal til for å nyttiggjøre oss digitale verktøy for å bedre elevenes læring, i tillegg har skolen fått en "ny" type elever å forholde seg til nemlig: Generasjon M (The Millenials (de under 30, og der er dessverre ikke jeg)

Dette er de elevene som aldri har vært uten mobiltelefon, pc, tvspill etc.

Denne generasjon elever har fra fødselen av blitt tilvendt en egenskap som gjør at de kan gjøre flere ting på en gang/jobbe med forskjellige ting samtidig. Marc Prenskys "Twitch Speed” kaller dette for "Parallel Processing vs. Linear Processing". Professor Wim Veen

Dette er bildet som danner seg i den omfattende kartleggingen av alle de prosessene som skal bidra til en digitalt kompetent skole. ITU Monitor 2007 viser at satsing på PC-dekning i skolen ikke er nok. – Det er lærernes kompetanse og arbeidsmønster, samt usystematisk skoleledelse som er flaskehalsen i norsk skole, ikke mangel på maskiner og utstyr.

Vi som lærere har blitt stadig bedre til å bruk IKT-verktøy i administrasjon og planlegging av undervisningen, men vi evner ikke å integrere bruk av IKT i den pedagogiske hverdagen, sier Søby.

Skolen har fått en "ny" type elever å forholde seg til nemlig: Generasjon M (The Millenials (de under 30, og der er dessverre ikke jeg)

Dette er de elevene som aldri har vært uten mobiltelefon, pc, tvspill etc.

Denne generasjon elever har fra fødselen av blitt tilvendt en egenskap som gjør at de kan gjøre flere ting på en gang/jobbe med forskjellige ting samtidig. Marc Prenskys "Twitch Speed” kaller dette for "Parallel Processing vs. Linear Processing".

Professor Wim Veen ved Delft universitetet i Nederland deler mange av disse tankene, han kaller dagens elever for ”The Homo Zappiens”, noe som også er tittelen på boka hans. Wim Veen beskriver skolen som analog og "Homo Zappiens" som digital. Wim Veen mener at lærebøkene vil forsvinne i nær fremtid.

Er det slik at lærere og ledelse ved den enkelte skole har myndighet til å overprøve de nye læreplanene og basisferdigheten i IKT, kan vi stikke hodet i et hull i bakken og vente på at ikt skal gå over?????

Ser at dette er et tema som har vært berørt både av Jeanette Tranberg, Jørn Hoelstad Pettersen, Albertine Aaberge, (kilde: ITU, Trond Smistads MAYP blogg, Runar Oudemayers MAYP blogg og Jan-Arve Overlands blogg) ITU viser frem forskning opp mot basisferdigheten IKT i opplæringa her.

Kunnskapsløftet presenterer fem ferdigheter som skal gå igjen i alle fag:

2008-01-24T02:43:00.000-08:00

Å kunne uttrykke seg muntlig
Å kunne uttrykke seg skriftlig
Å kunne lese
Å kunne regne
Å kunne bruke digitale verktøy

Hypertekst 7

2008-01-24T02:17:00.000-08:00

Hypertekst lar leseren styre lesningen, lar leseren bidra til å skape teksten. Han kan velge den raskeste veien, rett fram uten noen sidesprang - tankeløst og mekanisk eller målrettet og konsentrert. Ingen fristelser til å åpne ukjente dører får lov til å forstyrre. Hva gikk tapt? Hypertekst stiller leseren overfor valg. Klikk eller ikke klikk? En beslutning som er hele forskjellen, leserens beslutning.
Kilde: Trond Smistad, HIAK

Hypertekst 6

2008-01-24T02:13:00.001-08:00

Hypertekst er egnet til å binde et gruppearbeid sammen. Den kan utgjøre sentrum og den kan skape den røde tråden. Gruppemedlemmene kan utarbeide sine bidrag, alene eller sammen, på hvert sitt sted eller på samme sted, samtidig eller til forskjelllig tid. Hyperteksten gir spennende muligheter til samarbeid.
Kilde: Trond Smistad, HIAK

Hypertekst 5

2008-01-24T01:57:00.001-08:00

Hypertekst gjør det mulig å legge til rette slik at leseren kan nærme seg et tema med forskjellige vinklinger. Tenk deg for eksempel at temaet er fargen rød. Tenk på noen sammenhenger hvor rød kan inngå. Ta utgangspunkt i én, for eksempel røde kinn. Vi begrenser oss til tre årsaksforklaringer på røde kinn, fysiske anstrengelser, rødming og feber. Hver av disse kan igjen føre oss inn i nye logiske sammenhenger, nye historier som alle har en naturlig overgang til andre tema. Hva ville konsekvensen vært av at rekkefølgen hadde vært motsatt?
Kilde: Trond Smistad, HIAK

Hypertekst 4

2008-01-24T01:50:00.001-08:00

Hypertekst lar oss sette sammen mange typer informasjon, både som forfatter og som leser. Hvem er hvem? Skal jeg legge ved handlelappen, kvitteringen fra matbutikken og bussbilletten? Tja, hvorfor ikke, leseren (han som er med på å skape teksten) kan finne informasjonen med et klikk, eller la være.
Kilde: Trond Smistad, HIAK

Hypertekst 3

2008-01-24T01:41:00.000-08:00

Hypertekst inviterer leseren til å differensiere læringen. Han kan velge kun å lese stikkordene eller han kan velge å utvide teksten med så mange av tilleggsforklaringene han ønsker.
Kilde: Trond Smistad, HIAK

Nysgjerrighet

2008-01-24T01:38:00.000-08:00

Nysgjerrighet, undersøkelsestrang og læring, hypertekst kan motivere til kritisk, undersøkende lesning. Hypertekst oppmuntrer til å gå videre, til å søke mestring. Mestring oppmuntrer til å søke ny mestring.
Kilde: Trond Smistad, HIAK

Hypertekst 2

2008-01-24T01:33:00.000-08:00

Hypertekst kan brukes til å fremheve sammenhengen et dokument inngår i. Den kan bidra til å skape tverrfaglighet og helhet. Gjennom å knytte dokumentet opp mot forskjellige situasjoner som det kan inngå i, øker mulighetene til å bidra til leserens forståelse.
Kilde: Trond Smistad, HIAK

Informasjonsnettet

2008-01-24T01:27:00.000-08:00

Informasjonsnettet, Internet er et nett, blant annet som følge av assosiasjon. Det er ikke urimelig å si at hypertekst er Internet, selve ideen om å knytte sammen informasjon. Hypertekst lar oss visualisere sammenhenger på nye måter, leseren skaper nytt innhold gjennom måten han setter sammen informasjon på.
Kilde: Trond Smistad, HIAK

Hypertekst

2008-01-24T01:25:00.000-08:00

Hypertekst lar leseren styre lesningen, og lar leseren bidra til å skape teksten. Han kan velge den raskeste veien, rett fram uten noen sidesprang - tankeløst og mekanisk eller målrettet og konsentrert. Ingen fristelser til å åpne ukjente dører får lov til å forstyrre. Hva gikk tapt? Hypertekst stiller leseren overfor valg. Klikk eller ikke klikk? En beslutning som er hele forskjellen, leserens beslutning.

Kilde: Trond Smistad, HIAK

Oppgave 1

2008-01-23T14:26:00.000-08:00

Læringsobjekt 1

Tema kjøtt.
Rammer
6 timer

Verktøy:
Mindomo
Google docs
Blogg
Mat på data
Windows Live Messenger
Aperitif

Nettet er fritt og åpent med tanke på informasjonsinnhenting presentasjon.

Vurderingskriterier:
Læreplanen

Det er mandag morgen, og du har fått levert et helt okse slakt. Du har fått i oppgave av kjøkkensjefen å grovstykke dette, forklare oppevaring over kortere og lenger perioder (husk konserveringsmetoder ), bruksområder for de forskjellige stykkningsdelene, samt ha et foredrag for de andre ansatte i forhold til næringsinnhold.
Oppgaven skal forankres i læreplanen for kokkfag.

LYKKE TIL !!!!

Grunnleggende ferdigheter i yrkesfag

2008-01-23T09:17:00.000-08:00

Samling 1 tirsdag 08.01. 0900-1500

Hovedtema: skriving som grunnleggende ferdighet

En gjennomgang av grunnleggende ferdigheter i læreplanene i Kunnskapsløftet sett i forhold til deltakernes egne undervisningsfag
Fagskriving
Loggskriving
Skriving og digital kompetanse
Hvilken skrivekompetanse har elevene når de begynner i videregående opplæring?
Hvilke skriveoppgaver har elevene i de enkelte fagene?
Hvordan veileder vi best elevene i det skriftlige arbeidet? Noen prinsipper for god tilbakemelding
Hvordan vurderer vi elevenes skriftlige arbeid? Noen prinsipper for god vurdering
Teorier om skriving og skriveutvikling
Oppstart vurderingsmappe: oppgave om skriving. Innlevering på Fronter

Samling 2 onsdag 23.01. 0900-1500

Hovedtema: lesing som grunnleggende ferdighet

Hva leses i de ulike fagene?
En gjennomgang av lærebøker og andre pedagogiske tekster som brukes av studentene i egen undervisning
Teorier om lesing og leseutvikling
Teoristoff om pedagogiske tekster
Lesing og digital kompetanse
Hvordan veilede elevene i lesing?
Oppgave om lesing til vurderingsmappa

Samling 3 torsdag 07.02. 0900-1500

Hovedtema: muntlig som grunnleggende ferdighet

Hvordan arbeides det med muntlig i de ulike fagene?
En gjennomgang av materiale fra de fagene som studentene underviser i
Teoristoff om muntlig og muntligopplæring
Muntlig og digital kompetanse
Hvordan veilede og vurdere elevene i muntlige ferdigheter?
Oppgave om muntlig til vurderingsmappa

Samling 4 mandag 18.02. 0900-1500

Hovedtema: praktisering av skriving, lesing, muntlig og digital kompetanse på samme tid (multimodalitet)

Bilder som tekst
Bilder som innslag i tekster
Hvordan leser vi bilder?
Hvordan leser vi websider?
Hvordan lager vi websider?
Hvordan lager vi gode multimodale presentasjoner til bruk i egne klasser?
Hvordan lager elevene gode presentasjoner?
Multimodal oppgave til vurderingsmappa

Samling 5 fredag 07.03. 0900-1500

Hovedtema: Studentene legger fram egne opplegg med grunnleggende ferdigheter

Samling 6 mandag 31.03. 0900-1500

Hovedtema: Regning som grunnleggende ferdighet

Ansvarlig lærer: Sigmund Nielsen

Samling 7 torsdag 10.04. 0900-1500

Oppsummeringer. Videre arbeid med vurderingsmappa.

Tove Berg

Grunnleggende ferdigheter

2008-01-23T09:14:00.000-08:00

Grunnleggende ferdigheter er læreplanfestet i samtlige fag i Kunnskapsløftet. Det innebærer en stor utfordring for alle lærergrupper å skulle arbeide eksplisitt med lesing og skriving, muntlig, regning og digitale verktøy i sine egne fag.