”Vurdering av muntlige tekster”
Penne og Hertzberg, peker på flere viktige punkter i kapitel 8, vurdering av muntlige tekster. Blant annet at vi lærere ikke alltid er like flinke til å gi elevene konkret tekstspesifikk veiledning, og at elevene unntaksvis får være med på en egenvurdering av sine egne arbeider.
Penne og Herzberg peker på to sentrale punkter som ofte fører til at dette ikke blir gjort:
For store mengder fagstoff skal gjennomgås og elevenes sårbarhet når de mottar evaluering i plenum.
Det er viktig å gi konkrete tilbakemeldinger underveis, legge tyngden på det positive (elevene må ikke miste ansikt) og vise at man har vært en aktiv lytter. Det er også viktig at elevene kjenner til og er bekvemme med kriteriene som det vurderes etter. Vurderinga vil da føles mindre skummel.
Det er fullt mulig å vurdere hva en vellykket framføring er, etter skjønn, men dette betinger at mann er enige om hva man skal se på. Dette kan for eksempel være: Stemmebruk, om man ser på publikum etc, kan man det man fremfører eller er man avhengig av manus, variert bruk av hjelpemidler.
Mye av det Penne og Hertzberg beskriver bruker vi daglig i mine grupper på restaurant og matfag på skolen. Elevene skal lære seg et serviceyrke som ikke minst handler om språk, kommunikasjon og skriftlighet. Hvordan man snakker med og behandler gjester, kroppsspråk og ikke minst psykologi i forhold til menneskekunnskaper og salg/mersalg. De må kunne fremføre et budskap på en ordentlig og troverdigmåte, de må kunne være aktive og oppmerksomme lyttere.
Jeg bruker mye fremføringer av elevarbeider i plenum, noe jeg mener gjør elevene bedre rustet til fremtidige oppgaver utenfor skolen. Av og til kommer jeg ut for elever som har store vansker med å skulle stå foran klassen og fremføre, da løser vi dette på kortsikt med fremføringer i enerom med kun meg tilstede. Det med den hensikt og gjøre eleven på sikt i stand til å snakke foran forsamlinger, gi selvtillit mestring og tro på seg selv.
Etter vært skal elevene ut og være ansvarlige for egne lærlinger, kunder, gjester etc, så det handler mye om respekt for hverandre, formidling og ikke minst hvordan man legger frem og forklarer en tekst eller et budskap.
På kjøkkenet/i spisesalen har elevene definerte roller som går på omgang, dette er forskjellige funksjoner som kjøkkensjef, hovmester, assisterende kjøkkensjef/hovmester, kokker, servitører og gjester/kunder. Dette innebærer at elevene er nødt til å forholde seg til hverandre som sjef/personale og kunder/gjester. Føler at dette kombinert med kontinuerlige tilbakemeldinger gir gode resultater i forhold til kommunikasjon.
Penne og Hertzberg, peker på flere viktige punkter i kapitel 8, vurdering av muntlige tekster. Blant annet at vi lærere ikke alltid er like flinke til å gi elevene konkret tekstspesifikk veiledning, og at elevene unntaksvis får være med på en egenvurdering av sine egne arbeider.
Penne og Herzberg peker på to sentrale punkter som ofte fører til at dette ikke blir gjort:
For store mengder fagstoff skal gjennomgås og elevenes sårbarhet når de mottar evaluering i plenum.
Det er viktig å gi konkrete tilbakemeldinger underveis, legge tyngden på det positive (elevene må ikke miste ansikt) og vise at man har vært en aktiv lytter. Det er også viktig at elevene kjenner til og er bekvemme med kriteriene som det vurderes etter. Vurderinga vil da føles mindre skummel.
Det er fullt mulig å vurdere hva en vellykket framføring er, etter skjønn, men dette betinger at mann er enige om hva man skal se på. Dette kan for eksempel være: Stemmebruk, om man ser på publikum etc, kan man det man fremfører eller er man avhengig av manus, variert bruk av hjelpemidler.
Mye av det Penne og Hertzberg beskriver bruker vi daglig i mine grupper på restaurant og matfag på skolen. Elevene skal lære seg et serviceyrke som ikke minst handler om språk, kommunikasjon og skriftlighet. Hvordan man snakker med og behandler gjester, kroppsspråk og ikke minst psykologi i forhold til menneskekunnskaper og salg/mersalg. De må kunne fremføre et budskap på en ordentlig og troverdigmåte, de må kunne være aktive og oppmerksomme lyttere.
Jeg bruker mye fremføringer av elevarbeider i plenum, noe jeg mener gjør elevene bedre rustet til fremtidige oppgaver utenfor skolen. Av og til kommer jeg ut for elever som har store vansker med å skulle stå foran klassen og fremføre, da løser vi dette på kortsikt med fremføringer i enerom med kun meg tilstede. Det med den hensikt og gjøre eleven på sikt i stand til å snakke foran forsamlinger, gi selvtillit mestring og tro på seg selv.
Etter vært skal elevene ut og være ansvarlige for egne lærlinger, kunder, gjester etc, så det handler mye om respekt for hverandre, formidling og ikke minst hvordan man legger frem og forklarer en tekst eller et budskap.
På kjøkkenet/i spisesalen har elevene definerte roller som går på omgang, dette er forskjellige funksjoner som kjøkkensjef, hovmester, assisterende kjøkkensjef/hovmester, kokker, servitører og gjester/kunder. Dette innebærer at elevene er nødt til å forholde seg til hverandre som sjef/personale og kunder/gjester. Føler at dette kombinert med kontinuerlige tilbakemeldinger gir gode resultater i forhold til kommunikasjon.
