søndag 2. mars 2008

Muntlig framføring 07.03-2008

Jeg fikk på forrige samling, en "bestilling" på bruk av digitale verktøy i forbindelse med min muntlige fremføring (oppgave 5).
(Oppgave 4 var selve manuset til fremføringa, oppgave 5 var var den muntlige seansen)



Er litt usikker på hva behovet egentlig er hos dere, fint hvis dere skriver noe om ønsker i kommentar boksen under så skal jeg etter beste evne forsøke å innfri.

Alle som ønsker det kan lese og benytte seg av mine innlegg og pedagogiske linker helt fritt, selvfølgelig følger det noen forpliktelser med, som for eksempel opphavsrett, etikk, nettvett og kildekritikk.

Bruk av digitale verktøy skal i følge læreplanene være en basisferdighet (på lik linje med regne, skrive og lese), bruk av digitale verktøy skal være en gjenganger i elevenes skolehverdag i alle fag.

Dette er en blogg som ble opprettet i forbindelse med åpen dag på Sørumsand videregående skole.

Tenker i tillegg at vi kan se kjapt på bruken av googleDocs, igoogle, mindomo, picasaWeb, gratis programvare, Jing, digitale pedagoger, hjemmeside, en måte å lage oppgaver på med tale/tekst, et læringsobjekt med digitale verktøy, hot potatoes ellers kan dette være en side som er verdt å titte litt på nettbasert læring/praksisfelleskap, mapper som pedagogisk redskap, Ikt i dokumentasjon og vurdering, Knut Steinar Engelsen - om mapper og ikt,

mandag 25. februar 2008

Oppgave om muntlig etter samling 3

”Vurdering av muntlige tekster”
Penne og Hertzberg, peker på flere viktige punkter i kapitel 8, vurdering av muntlige tekster. Blant annet at vi lærere ikke alltid er like flinke til å gi elevene konkret tekstspesifikk veiledning, og at elevene unntaksvis får være med på en egenvurdering av sine egne arbeider.

Penne og Herzberg peker på to sentrale punkter som ofte fører til at dette ikke blir gjort:
For store mengder fagstoff skal gjennomgås og elevenes sårbarhet når de mottar evaluering i plenum.

Det er viktig å gi konkrete tilbakemeldinger underveis, legge tyngden på det positive (elevene må ikke miste ansikt) og vise at man har vært en aktiv lytter. Det er også viktig at elevene kjenner til og er bekvemme med kriteriene som det vurderes etter. Vurderinga vil da føles mindre skummel.

Det er fullt mulig å vurdere hva en vellykket framføring er, etter skjønn, men dette betinger at mann er enige om hva man skal se på. Dette kan for eksempel være: Stemmebruk, om man ser på publikum etc, kan man det man fremfører eller er man avhengig av manus, variert bruk av hjelpemidler.

Mye av det Penne og Hertzberg beskriver bruker vi daglig i mine grupper på restaurant og matfag på skolen. Elevene skal lære seg et serviceyrke som ikke minst handler om språk, kommunikasjon og skriftlighet. Hvordan man snakker med og behandler gjester, kroppsspråk og ikke minst psykologi i forhold til menneskekunnskaper og salg/mersalg. De må kunne fremføre et budskap på en ordentlig og troverdigmåte, de må kunne være aktive og oppmerksomme lyttere.

Jeg bruker mye fremføringer av elevarbeider i plenum, noe jeg mener gjør elevene bedre rustet til fremtidige oppgaver utenfor skolen. Av og til kommer jeg ut for elever som har store vansker med å skulle stå foran klassen og fremføre, da løser vi dette på kortsikt med fremføringer i enerom med kun meg tilstede. Det med den hensikt og gjøre eleven på sikt i stand til å snakke foran forsamlinger, gi selvtillit mestring og tro på seg selv.

Etter vært skal elevene ut og være ansvarlige for egne lærlinger, kunder, gjester etc, så det handler mye om respekt for hverandre, formidling og ikke minst hvordan man legger frem og forklarer en tekst eller et budskap.

På kjøkkenet/i spisesalen har elevene definerte roller som går på omgang, dette er forskjellige funksjoner som kjøkkensjef, hovmester, assisterende kjøkkensjef/hovmester, kokker, servitører og gjester/kunder. Dette innebærer at elevene er nødt til å forholde seg til hverandre som sjef/personale og kunder/gjester. Føler at dette kombinert med kontinuerlige tilbakemeldinger gir gode resultater i forhold til kommunikasjon.

torsdag 24. januar 2008

Oppgaver om lesing

Lesing og digital kompetanse
Grunnleggende ferdigheter er ett av de områdene som blir sterkt fokusert i Kunnskapsløftet. Dette er ment å være noen hovedområder som går igjen i alle fag, og som skal være integrert i kompetansemålene for alle fag i skolen. De grunnleggende ferdighetene skal være med på å utvikle fagkompetansen i de ulike fagene, og samtidig er de grunnleggende ferdighetene en del av fagkompetansen.
Kilde: Wikipedia

Lesing og digital kompetanse er to av de i alt fem grunnleggende ferdighetene i kunnskapsløftet. Disse fem ferdighetene skal gå igjen i alle fag.

Jeg mener at Lesing og digitale ferdigheter går sammen som hånd i hanske. For å kunne navigere seg rundt på nettet er det viktig å kunne lese. Med kunnskapsløftet fikk norske lærere en stor utfordring ved å skulle inkludere digital kompetanse i alle fag, noe vi etter min mening absolutt ikke klarer godt nok.

Oppgavens ordlyd var: Skriv om lesing og digital kompetanse. Jeg har lest fagstoffet og internett artiklene som var lagt ut i forbindelse med samling 2, dette gjennomsyrer denne oppgaven.

Ut fra oppgavens ordlyd, innholdet i fagstoffet og ikke minst artiklene på nett, forstår jeg det slik at det er rom for egen tolkning.
Jeg velger, slik jeg ser det, å bruke stoffet på en ”innovativ” og ”nyskapende” måte i sammenhengen ”lesing og digitale kompetanse” som grunnleggende ferdigheter i yrkesfag. Slik jeg oppfatter digital kompetanse handler det ikke lenger om: ”Å lære om ikt, det handler om å lære med ikt”

Jeg er også av den oppfattning at det er opp til læreren og legge til rette for å skape elevens nysgjerrighet i form av gode pedagogiske lenker.

Hva er en blogg?

En blogg er en dynamisk hjemmeside, og mange omtaler det som en dagbok på nett. I en blogg kan du skrive om ting som opptar deg og legge inn bilder du vil vise til andre. Leserne dine kan kommentere det du skriver, og du kan kommentere andres synspunkter.

En blogg egner seg best til å publisere korte innlegg, noe jeg mener vil være med på å fremme leselysten hos leseren.

Se hva wikipedia sier om blogg.

Det handler om å lære med IKT fremfor å lære om IKT

Det handler om å lære med IKT fremfor å lære om IKT Studiet handler ikke om hvor dyktig jeg er til å bruke/få elevene til å bruke pc/programvare, det handler om å være innovativ som lærer/skole.Det handler om å integrere IKT som en naturlig del i læringsaktiviteten. Det handler om å bruke IKT på en relevant og faglig måte der det er en klar kobling mellom målet og bruken av IKT.Det handler om å vise hvordan pedagogikk og IKT kan kobles sammen, hvordan IKT har en sentral plass i den pedagogiske plattformen min.Det handler om å lære med IKT fremfor å lære om IKT

Definisjon av digital kompetanse:

Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.
Kilde: ITU

Litteratur samling 2

Kulbrandstad, Lise I (2003): Lesing i utvikling, kap. 1 og 2.
Selander, Staffan og Dagrun Skjelbred (2004): Pedagogiske tekster for kommunikasjon og læring, kap. 1 og 2.

Videre bruker dere det stoffet som er lagt ut i form av linker under samling 2 på Fronter.
Engen, Liv og Lise Helgevold: ”Fagbok i bruk”: Å lese en fagtekst”. Lesesenteret, UiS.

Hoel, Trude og Lise Helgevold: ”Jeg leser aldri – men jeg leser alltid! Gutter som lesere og som bibliotekbrukere”. Lesesenteret, UiS.

Sjøberg, Svein: ”Hva tester Pisa?” Kronikk i Aftenposten 17. desember 2007 og ”Paradokser fra Pisa?” Kronikk i Dagbladet 15. desember 2007.

For øvrig viser jeg til Skolenettets samlesider om lesing